Skonnord er best på Ski

– Vi er nok ganske lokale, sier Anniken Skonnord Bacher, og selv etter at vi fikk nettbutikk og kunder over hele landet, opplever vi at noen ringer for virkelig å sjekke: «Hva er dette? Er det bare på Ski?»

Da Ski Storsenter gjenåpnet etter nedstengingen i vinter, dukket Anniken Skonnord Bacher opp i et innslag på Dagsrevyen. Det endte med at vi ringte den daglige lederen for Skonnord og fikk en lang og spennende prat om å drive klesbutikk mens pandemien herjer og netthandelen tar av.

FAKTABOKS

  • Skonnord ble etablert av Rolf Skonnord i 1933
  • Butikken ligger på Ski Storsenter
  • Selger dame og herreklær med vesker og sko som tilbehør
  • Viktigste merker herre: Hugo Boss, Gant
  • Viktigste merker dame: Holzweiler, Mos Mosh og Ganni.
  • 12 ansatte
  • 550 kvm. butikk
  • Texcon medlem siden 2005

Hvordan endte du på Dagsrevyen?

– Det var veldig tilfeldig. Jeg tror NRK hadde vært i kontakt med senterlederen på Ski Storsenter, for de ville lage en hovedsak om åpningen i Nordre Follo, men så ville de ikke snakke med en kjedebutikk. Da hadde senterlederen sagt: «Da må du snakke med Skonnord.» Vi enige om at Ole-Henrik, min mann, skulle ta det, for han driver herre avdelingen, og jeg driver dame, og han er mye mer glad i å prate enn meg.
– Det er han som heter Bacher, det da?
– Det er helt riktig. Han hadde forberedt seg og var klar, men da NRK skjønte at det er jeg som er tredjegenerasjon, ble det meg de ville snakke med. Så da ble jeg kastet inn i det.

Kundene handler for å støtte oss

– I reportasjen sa du at åpningen var som å ha julaften på en mandag, at dere firedoblet dagsomsetningen sammenlignet med nettbutikken, og at folk kom og handlet for å støtte dere?
– Ja, det er faktisk tilfelle. Så lenge nedstengningen varte, jobbet vi 24/7 med nettbutikken hvor vi også hadde klikk og hent. En lørdag kom det en mann og sa: «Selger ikke dere Alberto-bukser?» «Jo», svarte Ole-Henrik: «Det gjør vi.» «Ja, da tar jeg med en. Det er ikke sånn at jeg trenger den, men jeg har så innmari lyst til å støtte dere, for dere er så aktive og på nå, og jeg skjønner at dere trenger litt hjelp.»

Valgte å holde nettbutikken åpen

– Dere firedoblet dagsomsetningen i forhold til nettbutikksalget. Jeg får veldig lyst til å spørre om omsetningen i nettbutikken, og det skjønner jeg at du ikke kan spørre om, men …
– Jeg er ganske åpen med tall, for det kan folk lese hvor som helst likevel. I fjor, i 2020, solgte vi for 1 million i nettbutikken vår. I år nådde vi den omsetningen i midten av april. Jeg tror én av grunnene til at nettbutikken tok av, er at vi valgte å satse. Da alle andre permitterte alt som var og kjørte ned rullegitteret, sa vi at vi måtte ha igjen fire stykker på jobb. Det ble mannen min og jeg, pluss hun som styrer nettbutikken, og hun som jobber med sosiale medier. Jeg tror at den investeringen, den fikk vi betalt for i de 10 ukene vi hadde stengt. Da NRK var her, lå det an til en firedobling, men det ble en seksdobling.

Pippi Langstrømpe

Hva følte du da dere måtte stenge ned?
– Vet du hva, jeg hadde det mye verre 12. mars i 2020, da det smalt første gangen. Da følte jeg meg som Pippi Langstrømpe som satt her og skulle gjøre tusen ting jeg aldri hadde gjort før. Jeg forvaltet et firma. Vi var 16 ansatte, og det handlet om familiearven. Det var kjipt hele greia. Det er ikke lenge siden jeg kjøpte ut søsteren min, og nå var det mannen min og jeg. Dette skal vi satse på, nå skulle vi virkelig stå på og jobbe. Jeg syntes det var mye verre enn da vi måtte stenge ned nå i januar, for nå visste jeg litt mer hva jeg gikk til.

Eksterne styremedlemmer

– Da Norge stengte ned i mars i fjor, måtte du lære deg alt om permitteringsregler og støtteordninger?
– Ja, det måtte jeg, men vi har alltid hatt eksterne styremedlemmer, så jeg hadde noen å lene meg på …
– Stopp, er det smart, å ha eksterne styremedlemmer?
– Det er veldig smart.
– Hva slags folk skal man lete etter da?
– Nei, der har vi byttet litt etter hvilke utfordringer vi har hatt som firma.
– Så godt tenkt.
– Ja. Det har jeg lært av faren min. Jeg har lært mye av han.

Fulgte Folkehelseinstituttet

Anniken Skonnord og Ole Henrik Bacher

– Da vi måtte stenge ned, fikk jeg god hjelp av mannen min. Der jeg er negativ, er han positiv. Han er alltid optimist. «Han er hobbypsykologen min», sier jeg. Og han sa: «Anniken, dette klarer vi. Slapp av, dette skal vi greie, uansett.» Vi har en kunde som jobber i Tolldirektoratet som sikkerhet-sansvarlig, så han vet mye, og han vil vi snakke med. Og han sa hele tiden: «Følg Folkehelseinstituttets anbefalinger. Hvis de sier det er greit at dere har åpent, så holder dere åpent. Hvis de sier at dere skal ha antibac, så har dere det. Hvis de sier at dere skal bruke munnbind, så gjør dere det.» Vi bestemte oss for ikke å stenge ned butikken før det var høyest nødvendig. Men alle rundt oss stengte ned, eller nesten alle. Da Thon reduserte åpningstidene, og stengte senteret klokken seks, da var vi her på omgang. Vi begynte å dele oss i kohorter og sånt, for vi visste ikke hva dette var, og det var kjempeskummelt. Men vi holdt det gående. Vi la vekk alt som heter budsjetter, for det var bare demotiverende. I stedet sa vi at alt vi klarer er kjempebra. Og så jobbet vi. Hvis vi klarte 7 000 på mandag, klarte vi kanskje 10 000 på tirsdag, og så klarte vi kanskje 15 000 på onsdag.
– Hvordan gikk det med omsetningen?
– Den økte og økte, for vi brukte sosiale medier, og kundene kom på samme måte som nå. Flere sa: «Vi skjønner at dere trenger hjelp, vi har lyst til å støtte dere.» En mann kom med kona si, og sa: «Vi trenger ingenting, vi, men jeg er rørlegger, og vi gjør det godt om dagen, vi har så mye å gjøre, og nå har vi sett at gutta våre trenger nytt undertøy.» Det endte med at de handlet undertøy for 7 000 kroner. Det var helt rørende.
– Var det tungt å motivere hverandre?
– Vi prøvde å backe hverandre opp, vi butikkene som holdt åpent på senteret. Vi bestemte oss for eksempel ikke å sutre. Når avisene ringte for å spørre, var vi aldri de derre grinebiterne, vi fortalte at nå er det tøft, men at vi gjorde så godt vi kunne.

Egenkapital

– Men tapte dere penger?
– Heldigvis hadde vi ganske bra med egenkapital, sånn at vi hadde penger å bruke. Vi hadde ikke tatt ut utbytte på sikkert ti år, og hadde bestemt oss for at i 2020, skulle vi ta utbytte, for nå var vi så solide. Det måtte bare reverseres.
– Jeg tenker at det der har veldig mange mye å lære av …
– Vi hadde ikke klart dette uten kapital.

Varehandelen har lidd unødvendig

– Har du noen meninger om denne nedstengningen?
– Ja, i starten tenkte jeg at de som styrte tok fornuftige valg, men nå har jeg begynt å tvile litt. All dokumentasjonen som er lagt frem, viser at det ikke er smitte i varehandelen. Det er ikke smitte på penger, det er ikke smitte på klær og derfor føler jeg at vi i varehandelen har lidd unødvendig mye etter nyttår i år. Livet er noen ganger litt urettferdig. Noen opplevde svartedauden, noen opplevde krigen, og vi står nå i koronaen. Dette er store inngripende saker som har påvirket hele kloden. Samtidig ser vi i etterkant at det er store forskjeller fra bransje til bransje. Innen varehandel er tekstil og sko kanskje de som har lidd mest, og samtidig ser vi at det er de som kanskje får minst i støtteordninger.
Vi har vært vant til å klare oss selv og har innsett at det må vi denne gangen også.

Liten optimist

– Da Kristine Cecilie Andersen hos Texcon ba oss ringe deg, sa hun noe om godt humør …
– Ja, altså humoreffekten … Da vår mangeårige regnskapsansvarlige sluttet for noen år siden, ga hun meg en sånn liten optimist. Du vet de figurene som du trykker på, og så går hodet opp og ned? Den står på pulten min, og den har vi tatt frem med jevne mellomrom. Jeg tok den frem på et styremøte en gang i fjor da det var som verst og sa: «Skal vi bruke ham her til noe, eller?» Og så svarte de: «Ja, det gjør vi.» Vi har gjennomført noen «optimist konkurranser» hvor vi blant annet gjemte den i utstillingsvinduene og kundene vant premier dersom de fant den. Dette gjorde vi for å lage en positiv greie når nyhetene var fulle av koronastoff. En annen gang brukte vi den i en konkurranse hvor kundene ble oppfordret til å fortelle hva de ville gjøre neste gang de for eksempel dro til London. Nyhetene var fulle av at vi ikke kunne reise, men vi lot kundene drømme om å reise. Det ga god respons.

Ærlighet

– Vi er ikke innmari selvhøytidelige, vi byr litt på oss selv når vi må, og det er ikke alle bildene vi har lagt ut på sosiale medier som er sånn helt strøkne. Det synes hun 20-åringen som jobber i nettbutikken vår, er helt forferdelig, men hun 45-åringen som jobber med sosiale medier, og som har Skonnord langt under huden sier: «Ja, men dette er oss, og sånn må vi være litt.» Vi har måttet spille på alt, og jeg er en ganske ærlig sjel, sånn at jeg nok har turt å fortelle kundene i noen innlegg på sosiale medier både hvor tøft det har vært, og hvor glad vi er for at de er her og backer oss opp, men også hvor redd jeg har vært i perioder. For det skal jeg helt ærlig innrømme, at det har jeg vært. Jeg sover om natta, men det er bare for at jeg er så sliten.

Hjemlevering med service

– Kan du si litt mer om hvordan dere har håndtert utlevering av varer og klikk og hent?
– Vi fikk ikke lov til å forlate kommunen vår, for Nordre Follo ble ringet inn på kartet. Da sa vi: «Okay, vi kan hvert fall levere. Vi kan kjøre hjem til kundene våre i Nordre Follo.» Vi pakket nettordre på dagen, og så kjørte vi rundt og leverte på kvelden eller gikk turer i nærområdet og leverte.
– Når du driver en lokalbutikk, kjenner du en del av kundene, og en del av navnene dro vi kjensel på da vi fikk nettordre. Da sa jeg for eksempel til mannen min: «Selv om hun har bedt om skjorten i XL, vet jeg at hun ikke passer XL, ta med en Large også». Og da tok han med begge, og ringte på hos kunden og sa: «Her står posen, men kona mi sier at du bør prøve en størrelse mindre også.» Og da gikk hun inn og prøvde, og tok den som passet. Vi hadde til og med en kunde som ringte og sa at: «Vet du hva, jeg har mistet jobben, jeg, og jeg kan gjerne kjøre litt varer for dere.»

Snakke om ting

– Hvis jeg ba deg fortelle hva andre kan lære av Skonnord. Hva ville du sagt?
– Du må ikke være redd for å jobbe. Når alt er bare dritt, så må du brette opp ermene og regne med at det kommer enda mer dritt, men du klarer mye mer enn du tror. Dessuten hjelper det å snakke om ting, det er min greie. Og det vet jeg, at alle er ikke sånn. Mine ansatte har stått og grått sammen med meg når jeg har sagt at: «Nå har vi snart ikke mer penger igjen på konto.» Og de har visst hver dag hva de har gått til, og da har de gjort utrolige ting selv altså.

Jobbe gratis

– Jeg hadde en som kom til meg under den første nedstengning da de var delvis permittert og sa: «Vet du hva, jeg kan jobbe gratis jeg altså, bare for å redde firmaet.» Da svarte jeg at: «Det er helt fantastisk at du sier det, men det har du ikke lov til.»

Bærekraftige butikker

– Du sa noe som jeg bet meg merke i på Dagsrevyen, du sa: «Det er mer bærekraftig med fysiske butikker.» Hva mener du med det?
– Jeg mener at når vi kjøper en vare fra en leverandør, og jeg får den levert hit og pakker den opp og alarmerer og henger den opp, og det er nettordre så pakker jeg den ned igjen og sender den til kunden. Kanskje har kunden bestilt feil størrelse for hun vet ikke om varen er stor eller liten, selv om vi prøver å forklare det så godt vi kan. Og da kommer den i retur, og så må vi sende en ny. Dette er ikke veldig bærekraftig og smart. Da er det bedre at kunden kommer til en fysisk butikk, får topp service og hjelp og kan kjøpe det som passer i riktig farge og riktig størrelse med en gang.

Live-shopping

– Tror du det er mulig for fysiske butikker å drive netthandel i 2025?
– Ja, det tror jeg. Jeg tror at vår butikk i 2025 både er en fysisk butikk og en nettbutikk. Etter ned-stengingen, når vi åpner opp og ting blir normalisert, vil en del kunder ha behov for å komme ut og være sosiale og møte folk, men en del er også blitt litt redde. Så jeg tror at det vil bli nye handlemønstre. Og da er livesending, eller liveshopping en ideell greie. Vi har prøvd det en gang, og det krevde masse tid og forberedelser, men vi fikk veldig god respons på det. Vi satt vel egentlig ny rekord i nettbutikken dagen etter det.
– Hva gjorde dere da?
– Nei, da hadde vi trukket fram et utvalg med varer. Vi skulle vise en del av vårens trender, og så var det en av kollegaene mine og jeg som hadde drillet oss litt i hva vi skulle fortelle og snakke om. Vi holdt på en times tid, tror jeg. Det kom selvfølgelig en del spørsmål underveis, og vi svarte på det, og dagen etter kom det flere ordre, og da var det mange som kom og sa at: «Det hadde vi nok ikke gjort hvis ikke det var for den livesendingen, for da så vi litt mer av butikken og hvordan det var, og det må dere fortsette med.» Det er litt morsomt.

Hakket over

– Hvorfor er folk på Ski så glad i Skonnord?
– Jeg håper de er glad i Skonnord fordi vi har fine varer, flinke ansatte og utrolig bra kundebehandling. Det er det jeg vil at de skal like oss for. Vi prøver å holde oss oppdatert på moter og trender, uten å ligge helt i toppskiktet. Men vi snuser opp og ser hva de største gjør, og så ligger vi bare et hakk bak. Og så tok vi en prisprofilavgjørelse da vi meldte oss ut av Match, og den ligger nok litt i ryggraden vår ennå, når vi er på innkjøp. Vi ser at jo mer vi skiller oss fra kjedebutikkene og tør å kjøpe litt spesielle ting – desto bedre gjør vi det.

Gode relasjoner til leverandører

– Vi er opptatt av å bygge gode forhold og relasjoner til leverandørene våre, sånn at de er her for oss når vi trenger det, i forhold til supplering og i forhold til backup. Jeg ser nå hvilke leverandører som virkelig er der for oss i tøffe tider, og som sier at: «Nå hjelper vi til, nå utsetter vi noen betalinger» eller: «Nå gjør vi noen grep her». Eller at de stiller med, premier til konkurranser. Når du har jobbet med leverandører over flere år, får du et annet forhold til dem enn sånne kortvarige forhold.
– Langsiktige relasjoner?
– Langsiktige relasjoner, ja. Og det gjelder nok det meste vi gjør.

Det kjæreste jeg har

– Det slår meg at du driver denne butikken omtrent som en bonde driver gården sin.
– Ja, men det tror jeg nok. «Det er det kjæreste jeg har, etter ungene mine», sier jeg.
– Hvor mange timer jobber du i uken?
– Jeg vet ikke, jeg. Så mange som det er behov for? Nei, jeg er vel ofte på jobben klokken halv ni om morgenen, og så prøver jeg å gå hjem … hvis jeg har dagvakt så prøver jeg å gå hjem klokken fire, men så går jeg kanskje hjem halv seks. Og er det mye å gjøre, blir jeg lenger. Det er sånn det er.
– Det blir 50 timer, og hvis du jobber litt i helgene, blir det fort 60.
– Ja, jobber i hvert fall annenhver lørdag.

Kundene må se at jeg ser dem

– Hvor viktig er det å være dønn til stede?
– Jeg tror det er veldig viktig, for jeg har hatt perioder hvor jeg har hatt mye administrativt og vært litt borte fra butikken, og da blir jeg egentlig aller først savnet av de ansatte. Jeg tror det er viktig for dem at jeg er der. Selv om mannen min er der, tror jeg det er viktig at vi begge er til stede og står i det sammen med dem. Dessuten er det viktig for kundene å bli sett. De må ikke handle av meg, men det er viktig for dem å se at jeg ser at de er innom. Og det er den lojaliteten går begge veier. Vi er her for kundene, men kundene er her for oss, og det har de lyst til å vise.

Vil ikke åpne mange steder

– Har dere aldri tenkt på at dere burde åpne flere butikker?
– Nei, det har vi ikke. Vi har som mål om å bli «best på Ski» og jobber med å bygge opp nettbutikken vår. Da når vi ut til hele Norge!