Meyer imponerer
Bukseprodusenten Meyer inviterte nylig Texcon-medlemmer til sin fabrikk i Romania. Vi har snakket med tre av dem.
Helt siden oppstarten i 1960 har Meyer utmerket seg som en av Europas ledende spesialister innen herrebukser. I en liten landsby i Romania, en kort kjøretur fra Brașov, blir alle buksene sydd.
Fabrikken, der ca. 1 800 mennesker jobber, er imponerende, noe flere Texcon-medlemmer fikk oppleve da de besøkte den i mai:
– Dette er en fabrikk med meget høy standard og et høyt sosialt engasjement for sine ansatte. De driver til og med en barnehage for dem og tilbyr helsehjelp, forteller Lars Sønstebø, som driver Kase Moss og Herreavdelingen på Manglerud Senter i Oslo.
Selv beltehempen ble strøket slik at den skulle bli glatt og fin, den ble ikke bare sydd rett på buksen.
Lars Sønstebø
– Her ser vi svart på hvitt hva de gjør, og det er ryddige arbeidsforhold og ting er tilrettelagt. Jeg har ikke noe problem med å si det til en kunde, at: «Her er det trygge og bra forhold», påpeker eier og driver av Rolfsen, Stig Rolfsen.
Innehaver av Tvete i Sarpsborg, Elin K. Tvete, sier seg enig, og legger til:
– Vi har jo solgt Meyer-buksene i mange år, så det var moro å se hvordan de blir laget. Fabrikken var enorm – lys og luftig – og det var så mye folk! De var veldig stolte av produktet de lager.
En chinos blir til
Ved å følge produksjonsprosessen på nært hold, fikk de besøkende førstehåndskunnskap om hvordan Meyer-buksene lages.
Omvisningen startet øverst i fabrikklokalene, hvor buksene tegnes, og så fulgte de hele løpet til ferdig produkt. Buksene skulle igjennom mange ulike prosesser; flere symaskiner, vask, press og damping – det stod til og med noen og børstet buksene for hånd da de var ferdiglaget.
– Vi gikk igjennom alle de om lag hundre operasjonene det tar å produsere en vanlig chinosbukse. Selv beltehempen ble strøket slik at den skulle bli glatt og fin, den ble ikke bare sydd rett på buksen, gjengir Sønsterud.
Og Rolfsen husker spesielt to personer som lyste gjennom stoffene for å finne vevefeil:
– Jeg kunne sikkert sett på disse rullene hele dagen uten å se noen feil, men de fant dem, de. Det imponerte meg, og jeg tenkte: «Hva er det de gutta ser når de legger seg på sengen og kikker i taket om natten?»
Så gjør vi så når vi vasker vårt tøy
Meyer har et høyt bærekraftfokus på de metervarene som brukes, og er svært opptatt av å ha et lavt vannforbruk i sin produksjon. Alle buksene vaskes i store vaskemaskiner som tar ca. 120 bukser i én og samme maskin, og vannet går så inn i en renseprosess før det brukes en gang til.
I dag er Meyer 100 % klimanøytrale, og kjøper ikke ull der produsenten ikke kan garantere for god dyrevelferd.
Elin K. Tvete
– Etter vasken stod det til og med en dame og børstet loen av lommene. Hver og én hadde sin oppgave, og de var veldig effektive, kommenterer Tvete.
– Og dette er fysisk arbeid, altså, det står noen med strykejern og slike strykebrett som blåser luft nedenifra –så det går ganske fort, sier Sønsterud.
– Sier en kunde: «Vet du hva, den buksen her er alt for dyr», kan jeg se vedkommende rett i øynene og svare hvorfor. Det er ikke langt unna håndverk, det her, sier Rolfsen.
Banebrytende bomull
Enhver bukse har en forhistorie før den havner på fabrikken. Når det kommer til stoffet, skiller Meyer seg spesielt ut ved å eksklusivt bruke 100 % økologisk bomull i samtlige kolleksjoner.
Bomullen er laget med 40 % mindre vann, og dette er positivt både for miljø og forbruker, da bomullen dyrkes uten bruk av skadelige kjemiske sprøytemidler, kunstgjødsel eller genmodifiserte frø.
Rolfsen peker på at Meyer ble kåret til en av de mest fremsynte tekstilprodusenter i Europa, miljømessig:
– Det er imponerende å se at de ligger i forkant, istedenfor å alltid måtte løpe etter reglene som kommer. – I dag er Meyer 100 % klimanøytrale, og de kjøper ikke ull der produsenten ikke kan garantere for god dyrevelferd, fremhever Tvete.
Unike beltedetaljer
Videre har Meyer et framifrå øye for detaljer som gjør at de oppnår kvaliteten de er kjent for. Blant annet har de i alle år brukt syv beltehemper der andre bruker fem; slik sitter beltet mye penere og jevnere på rundt linningen.
– På en Meyer-bukse er dessuten den innvendige linningen lagt i mange lag for at skjorten ikke skal gli opp – den henger igjen i linningene og holder igjen skjorten din, forklarer Sønsterud.
Meyers serie kalt M|5, som er noe smalere enn en Meyer-bukse, holder for øvrig i disse dager på å kapre ungdommen:
– Nå var det var nettopp en ungdom som kom innom og kjøpte fire Meyer-bukser, sier Rolfsen.
«Buksene til Norge henger her nede!»
Turfølget minnes spesielt en artig opplevelse der de fikk lov til å ta en titt innom lageret med de ferdigstilte buksene under omvisningen.
Det er ikke langt unna håndverk, det her, det er gjennomsyret ordentlig.
Stig Rolfsen
– Der var det stativer på Norge, Sverige og Finland i seksjoner, og blant «Norge-hyllene» lå Stig, Elin og jeg, forteller Sønsterud.
– De sa: «Buksene til Norge henger her nede!» Da fant vi vår høstlevering, merket med vårt navn. Det var moro! humrer Tvete.
Bli med neste gang!
Blir det i fremtiden arrangert en lignende tur, oppfordres andre Texcon-medlemmer til å bli med:
– Det er så interessant å se hvordan ting blir til. Dette er produkter vi har i butikk, men man opplever mer eierskap til dem etter å ha fått innsikt i produksjonsprosessen. Vi har alltid visst at Meyer har god kvalitet, men nå ser vi hvorfor, og det er fordi de har kvalitet i alle ledd, påpeker Tvete.
– Og vi som reiser sammen får dessuten mye input av hverandre, så besøket var veldig lærerikt og nyttig på flere måter, skyter Sønsterud inn.