Vennskapet som bygde en merkevare

Med felles bakgrunn og et sterkt partnerskap har Pål Robert Høisæt og Vegard Eismann Kjøl utviklet Bogart til en merkevare som setter sitt preg på Tønsberg.

Når to barndomsvenner slår seg sammen, kan det skje spennende ting. Dette er tilfellet for Pål Robert Høisæt og Vegard Eismann Kjøl, som har bygd Bogart opp til å bli blant Tønsbergs mest kjente butikker.

I 2015 ble Bogart kåret til «Årets butikk» av både Virke og Tekstilforum.

– Det er slike anerkjennelser som viser oss at vi har gjort noe riktig, sier Høisæt.

Den første Bogart-butikken ble startet av tre gründere på Farmandstredet i 1992 som en ren herrebutikk med fokus på konfeksjon. Kjøl startet som ekstrahjelp på åpningsdagen, og noen år senere ble Høisæt ansatt. Etter hvert, som 23-åringer, kjøpte de seg inn i selskapet.

I 2007 tok de over driften helt. I 2012 ble Torvgaten-butikken pusset opp, og en dameavdeling ble åpnet i andre etasje. I 2014 flyttet Farmandstredet-butikken til større lokaler på 380 kvadratmeter, og vareutvalget ble utvidet til å inkludere både dame- og herreklær.

– Nå har Vegard og jeg drevet Bogart alene i omtrent 18 år, og vi har jobbet sammen i 25. Vi utfyller hverandre helt fantastisk godt, og jeg tror neppe noen av oss kunne ønsket oss noe annet – verken en annen forretningspartner eller et annet set up enn det vi har, forteller Høisæt.

Vi lager styringsverktøy til Bogart, som vi har fått høre overgår fryktelig mye større bedrifter enn oss. Vi har full kontroll på likviditetsbudsjetter og analyser.

Og det er ikke bare i forretninger at Høisæt og Kjøl utfyller hverandre.

– Vegard kom en dag og fortalte at han og kona skulle på ultralyd, og da kunne jeg si: «Det skal vi i morgen,» forteller Høisæt lattermildt.

Tilfeldigvis har de begge fått tre barn, født i de samme årene.

– Vi lever ganske synkrone liv! Men det gjør også at vi forstår hverandres behov utenfor jobb. Det har nok vært en stor fordel for oss.

Mentorskap og profesjonalisering

Sammen har duoen lært mye både fra de tidligere gründerne, av hverandre og de menneskene de har møtt på veien. En helt sentral person for Høisæt og Kjøl har vært Heine Wang, en av grunnleggerne av Nokas.
– Han har fulgt oss i mange år, og jo, han er kanskje litt vant til flere nuller bak sifrene, men utover det, som han pleier å si selv: «Det er business». Han har vært en mentor for oss i mange år.

Da de overtok driften, etablerte de et nytt styre, begynte å lage femårsplaner og jobbet mer strategisk.

– Jeg tenker det var Vegard som i stor grad bidro til å profesjonalisere Bogart. Vegard er en ekte Excel-nerd. Det er ikke så mange som sliter ut kalkulatorer, men han gjør det, smiler Høisæt.

– Vi lager også styringsverktøy til Bogart, som vi har fått høre overgår fryktelig mye større bedrifter enn oss. Vi har full kontroll på likviditetsbudsjetter og analyser. Det er takket være Vegard som håndterer den delen, mens jeg tar meg av andre ting.

Særlig styret har er svært viktig for dem.

– Vi synes det er fantastisk å ha noen å støtte oss på. Når du driver butikk eller en form for virksomhet, tar du beslutninger om alt, men vi trenger også noen å støtte oss på, både faglig og generelt.

Vegard Eismann Kjøl og Pål Robert Høisæt har jobbet sammen i 25 år

Kolleger i Texcon, ikke konkurrenter

Texcon har også vært en vesentlig ressurs for Bogart som frittstående butikk.

– Texcon er en utrolig fremoverlent organisasjon. Gjennom Texcon får vi tilgang til kjedebetingelser, som kontantrabatter, gode avtaler og bonuser, noe vi ellers ikke ville hatt. Alle disse tingene gjør at vi er veldig takknemlige for å være en del av Texcon.

Høisæt verdsetter dessuten kontakten med Texcon-butikker, som føles mer som kolleger enn konkurrenter. – Texcon-treffene er veldig innholdsrike og spennende. Jeg setter stor pris på å ha en møteplass hvor vi kan diskutere med andre kjøpmenn som står overfor de samme utfordringene som oss. Det er en stor åpenhet blant medlemmene. I tillegg er det mye mer naturlig for meg å snakke med en kjøpmann på Hamar eller Molde enn med nabobutikken her i byen, forteller han.

Å slippe de ansatte til

Mange av de ansatte i Bogart har vært der i årevis. Hver avdeling har en egen leder med ansvar for sitt team. Den yngste ansatte er 16 år, mens den eldste er 51.

det hele tatt har Bogart en sterk bedriftskultur. Den kalles Bogart Family, og er blitt ganske så kjent.

– Når folk søker stilling hos oss, er det mange som skriver at de ønsker å bli en del av Bogart Family. Det er egentlig ikke noe vi har markedsført, likevel er det blitt en liten greie lokalt. Det syns vi er veldig fint.

En del av kulturen er at de ansatte har stor frihet til å ta egne beslutninger.

– Vi har kanskje ikke en formalisert strategi, men vi setter krav til de ansatte, og jeg tror de trives med det. Når det stilles krav, er det naturligvis lov å gjøre feil. Det viktigste for oss er at de tar beslutninger, og at det ligger en tanke bak.

Verden utenfor Tønsberg

Synlighet i sosiale medier spiller også en stor rolle, og Instagram er en av de viktigste plattformene for Bogart. De har ansatt en profesjonell fotograf, men modellene som benyttes er ofte ansatte i butikken.

Det er press på resultatmarginene, så vi må hele tiden jobbe for volumvekst. Vi kan ikke være mette og fornøyde. Det nytter ikke i 2024.

– Det gjør at kundene som besøker butikkene også blir kjent med oss gjennom Instagram. I tillegg bor 25 prosent av kundene våre utenfor Tønsberg-området, og ser oss kun via Instagram og nettbutikken. Derfor er det viktig at vi fremstår profesjonelt. Vi er ikke bare lokale – vi har en nasjonal profil.

Kjøpmannskap og profilbygging

Høisæt og Kjøl har funnet en balanse mellom tradisjonelt kjøpmannskap og det å bygge en tydelig profil – en kombinasjon som har vært avgjørende for Bogarts suksess.
– «Ok, det produktet i den fargen kan vi selge 40 stykker av, så vi kjøper den. Men vi kjøper også de to spesielle jakkene som styrker profilen vår». Akkurat det er vi flinke på, sier Høisæt.

Med to butikker kan man også tenke kreativt. Høisæt og Kjøl har utviklet en strategi som sikrer at begge butikkene i Tønsberg utfyller hverandre.
– Vi deler inn brands i kategori 1, 2 og 3. Farmandstredet selger mer av kategori 1 og 2, mens Torvgaten fokuserer på de mer eksklusive kategori 2- og 3-varene, forklarer Høisæt.

Kategori 1 er volumsvarer, mens kategori 2 og 3 er mer eksklusive merker.
– For oss har det vært en suksessformel. Dette gjør at begge butikkene tilbyr noe unikt, samtidig som de utfyller hverandre. Slik får Bogart også med seg varer i flere prisnivåer, og det gjør oss aktuelle for flere kunder. I tillegg får vi en mye mer spennende nettbutikk.

Texcon-treffene er veldig innholdsrike og spennende. Jeg setter stor pris på å ha en møteplass hvor vi kan diskutere med andre kjøpmenn som står overfor de samme utfordringene som oss.

– Du kan ikke være for smal hvis du skal drive lønnsom butikk i en forholdsvis liten by som Tønsberg. Du er nødt til å være ganske bred i vareutvalget ditt. Det har vi muligheten til fordi vi har to butikker i samme by. Hadde de to butikkene vært klin like med samme brands, så hadde de jo bare tatt omsetning fra hverandre.

Han påpeker at bredden i sortimentet også gir fleksibilitet.
– Selv om konfeksjon alltid har vært grunnpilaren, har vi en solid fritidsdel, krydret med sportsklær fra merker som Patagonia og Sail Racing. Det gir oss flere ben å stå på. Variasjonen er absolutt en styrke for oss.

Ifølge Høisæt går heller ikke kundene mellom butikkene med tanker om at den ene er bedre enn den andre.

– De tenker: «Dette er to Bogart-butikker med litt forskjellig vareutvalg».

Vekst, press og nye muligheter

Høisæt er tydelig på at vekst er nødvendig, spesielt på nett.
– Vi har ingen konkrete planer om å åpne flere fysiske butikker, men vi vokse. Det er press på resultatmarginene, så vi må hele tiden jobbe for volumvekst. Vi kan ikke være mette og fornøyde. Det nytter ikke i 2024, understreker han.

Bransjen har sine utfordringer, men det er også det som gjør den spennende, forklarer Høisæt.

– Den blir litt til mens du går. Det er det fantastiske, kreative og morsomme med denne bransjen. Og når du først har tatt steget inn, er det vanskelig å komme ut igjen. Det blir som en tørketrommel, beskriver Høisæt.

Høisæt og Kjøl er selv gode eksempler på dette. Fra å starte som ekstrahjelper, er de nå eiere. Her er alle muligheter åpne, forteller de til de ansatte. Når det kommer til personlige fremtidsplaner, humrer Høisæt når spørsmålet om å drive i 18 år til, blir nevnt.

– Ja, vet du, det kan vi fort finne på å gjøre. Samtidig jobber vi med å gjøre oss selv litt overflødige i butikkene. Vi har tross alt en historie med at ekstrahjelper overtar bedriften. Jeg håper den tradisjonen fortsetter.